hits

Hvorfor skal alle være like? Grunnen til at jeg ofte er bak kamera :)

Heisann sveisann. 

Jeg tenkte litt på det jeg skrev  i går om at jeg alltid står bak kamera. Etter å ha gått gjennom bildene på telefonen min. Noen er spart fra tidligere mobiler. Er dette det jeg fant av bilder av meg. 

Burde kanskje også innse at posering er ikke min sterke side. Får la den oppgaven gå til dem som kan det. 

Jeg liker å tenke som pippi at "Det har jeg ikke prøvd før, så det klarer jeg sikkert" 

Jeg har vel en tendens til å gjøre mye rart, men når jeg får dette bildet av min søster som gaveforslag til lille niesa blir jeg jo fornøyd.

Hvorfor skal alle være like, og hvorfor skal vi lære opp barn til å oppføre seg likt og like det samme. Da blir verden et grusomt sted å være og fryktelig kjedelig. 

Vi trenger mangfold! hvorfor ikke heller oppfordre barn og voksne til å tørre å være seg selv og stå opp for seg selv. 

Ikke alle passer inn i en firkant og ikke alle skal det. 

Tenk gjerne litt på hvorfor skolen skal bygges opp til at alle skal være like og de som tør å være anderledes, eller bare er anderledes skal dømmes. 

Mål delvis oppnådd!! Første forsiktige forsøk i bakken.

I går brøt jeg endelig en barriere :) 

Jeg har som dere vet hatt ett mål å komme meg tilbake på brettet igjen. 

Det kom en reddende engel med nye bindinger til meg. Takk til deg :) Jeg har fortsatt ikke nytt brett og var egentlig ganske lei meg. Da var det bare en ting å gjøre. Jeg gjorde det jeg måtte, fant fram fluorwax og strykehjern. 

Mini på 8 synes jeg er veldig rar som stryker snowboardet mitt og ikke klær ;)

Det ble bedre, så selv med litt knekte stålkanter dro vi opp i bakken for å teste hvordan det sto til med bein og balanse. 

 

Der møtte jeg en, om ikke vegg så i hvertfall en høy fortauskant av en barriere. Mange tanker surra i huet med tanke på hvordan jeg fikk en real smell i huet sist og hvordan det gikk etterpå. Jeg kom meg ned noen ganger og selv om ikke alt er på plass enda kjenner jeg at det er der, jeg må bare lete det frem igjen :) 

Her er et bilde av den ene daten min. Den andre jobba litt og kjørte litt. Gøy var det ihvertfall. Godt å kjenne at kroppen jobber litt igjen.

Denne uka har jeg også jobba en dag mere enn tidligere, så nå krysser jeg alt jeg har for at ting fortsetter å bli bedre. 

 

Jeg tror jeg må slutte å ta alle bilder selv.

 

#snø #vinter #snowboard #måldelvisoppnådd #levlivetute #liveterbestute

Om å finne på ting å gjøre ;) brilleglasstest ( farge)

I mitt liv som snøenke hender det jeg slenger meg med rundt omkring når jeg har muligheten. 

 

Nå sitter jeg i bilen og venter. Ikke så gærent når snø er utsikten. Hva gjør jeg for å slå i hjel litt tid? 

I fullstendig whiteout driver jeg og tester hvilke briller(les glass) som funker best. Dette er tatt gjennom rosa glass.  Tok da bilder gjennom alle. Gikk gjennom de som lå i hanskerommet vårt. 

Vi diskuterte en dag hvilke som var best i sånnt vær. Om det var gule eller rosa glass. Jeg går for de rosa Oakleyglassene. Øverst på ønskelista står googles med akkurat sånne glass, men prisen er litt for stiv for meg. Kanskje en annen gang :) 

 

I dag lagde jeg til og med skikkelig middag så ble han hjemme enda lengre. Må jo ha noe å jobbe på. Jeg var innom Fisk og vilt på Grorud for å kjøpe fiskekaker og kom hjem med en hel bærepose med fisk og grønnsaker. Ovnsbakt Ørret med dill og rødløk, mandelpotet, salat, sitron og rømme ble helt knall :) 

De skrøt sånn av maten at jeg egentlig mistenker dem for å ha avtalt på forhånd for at jeg skal lage mere ;) 

Ingen matbilder, men det smakte knall og alt som er igjen er rot på kjøkkenet som jeg nå må gjøre noe med. 

 

I kveld går turen til Flammen for danseoppvisning med danseverket. Det pleier å være veldig bra så anbefaler det. 

Ha en fin kveld :)

 

#whiteout #briller #sunglasses #snowboard #vinter #solbrilletest

Litt om veien tilbake. Behind the scenes om du vil ;)

Jeg jobber om dagen hardt for å komme tilbake til så nærme normalen som overhodet mulig. Jeg har jo begynt å jobbe litt og det ser ut til å gå tålig bra. Det er ihvertfall utrolig godt å komme seg ut og føle at man kan bidra litt igjen. 

Det som også er positivt er at Stig også har begynt å jobbe, så plutselig var alt her hjemme satt på hodet og timene blir veldig mye kortere. 

Å få tid til juleavslutninger, oppvisninger, legebesøk og samtidig ha energi nok til å stå opp neste morgen er en utfordring. Men det ordner seg. Baby steps!! 

Jeg prøver samtidig som jeg er snøenke.

(Def på snøenke er når mannen din jobber i snøanlegg og det døgnet rundt plutselig skjer noe så man ikke vet når han kan komme hjem eller må jobbe. Feks En liten tur over i går ble 8 timer. Sånn er det bare og man blir jo vanttil det :) )

 Å bruke aleine tiden til å komme i litt bedre form fysisk. Ingen tvil om at det har vært en endring der de siste årene. For et par år siden kunne jeg ikke gå i trapper med venstrebeinet, men det følger nå med.

Jeg har trent mye balanse i form av yoga og ball.

Dette er et gammelt bilde som noen kanskje vil se. Men jeg er oppå igjen. 

Ellers er jeg som unga og leker meg i bedre form hvis jeg har sjansen. Er det kjedelig forsvinner motivasjonen fort. Alltid gjør noe du trives med.

Målet er selvsagt som jg har sagt 1000 ganger før å kunne bli med i bakken og fortsatt holde dampen oppe ;) 

Nå er bakken åpen her i dalen og jeg er klar til å teste. Når utstyret er på plass fyker jeg over. 

Ellers ser det ut som minsten tar saken i egne hender og lager akebakke i skråninga i hagen vår. 

Her er en løsning fra noen år tilbake.

Får ikke mere morro enn man lager sjæl ;)

 

#elskersnøen #snowboard #ikkegideg #lekdegbedre

Ta seg litt tid til å nyte været i en travel hverdag.

Dagene flyr latterlig fort avsted. Unga skal på treninger, det skal spises,soves, jobbes og i det siste har det vært helt utrolig mye ekstra.

Når tiden ikke strekker til får vi bruke tiden etter mørket har kommet. 

I helga dalte snøen lett og temperaturen var perfekt. Da ble det natttur ;)

Av en eller annen grunn har jeg alltid tid til å lage snøengler, og Stig har alltid tid til å lage horn ;)

Ikke sitt inne og se på skjermen når været er bra. 

Nyt den tiden du har til å gjøre det du vil :) 

Mormor sier at hybelkaniner løper ikke noe sted, ta dem når det ikke går an å ha det gøy uansett. Hun er helten min, så jeg gjør som hun sier ;)

 

Endelig har årets beste dag kommet :)

For meg er årets beste dag første dag jeg våkner opp til en hvit verden. Verden blir lysere og den fantastiske knirkelyden under føtta når du går. 

Jeg blir som en stor unge og hopper og spretter. Kanke no fårr de... 

 

De små rekker så vidt å spise og gjøre lekser før de blir borte. Når de kommer hjem er det noe som er greitt å ha. 

Si hallo til min venn 

Han blåser og blåser og gir aldri opp jobben sin med å tørke våte sko og votter. Han har også en tvillingbror. Jeg liker at de ikke sitter fast i veggen for da kan jeg flytte dem der det passer meg og ikke dem.

Her har jeg egentlig prøvd å ta bilde av glørne i peisen, men det ble jo nesten motsatt fasong på bildet enn det det egentlig så ut.

Ellers har jeg funnet frem vinterklær, sko, briller, luer og votter så nå kan bare vinteren komme. 

 

Ut av vinduet ser jeg snøkanonene og det er jo også et tegn på at flere enn meg venter og har troen på at vinteren kommer. 

 

Ha en fin kveld da dere :) 

 

#snø #vinter #snartertidenklar 

Mysteriet med ribbesvoren.

I dag lagde jeg ribbe til middag. Det var en helt vanlig ribbe med helt vanlig svor. Ribben hadde fått lov å ligge å meske seg i krydder fra i går og virket klar for bruk og lå klar til å puttes i ovnen. Den viste ingen tegn til å ønske seg bort fra kjøkkenet.

Etter et par timer i ovnen litt med metalldyne og litt mere uten tok jeg ribben ut av ovnen. 

Den så da sånn ut.

Svoren var hel og pen, den smalt da jeg slo på den med gaffel og hadde puffet og sprutet ned hele stekovnen. Det får vel kanskje bli neste prosjekt. Mens ribben stod og hvilte (vet ikke hvorfor det heter det, kanskje kjøttet blir slitent etter å ha blitt stekt) kokte jeg tilbehør og tok meg en liten tur ut. 

Da jeg kom inn så ribba sånn ut...

Flere firkanter hadde forsvunnet både langs kanten og midt i. Jeg opptok straks jakten på den/de skyldige. 

Hvem kunne det være?

Jeg var ute da det skjedde, eldsta var ute med venner, så oss kunne det ikke være. Da gjenstod det to stykker. 

Inne i stuen satt det to langragga hankjønn. En med og en uten skjegg. 

I luften lå det en eim av ribbe og noe knaste høyt mens minsten slikket seg på fingra. 

 

Jeg konkluderte med at mysteriet var løst og vi spiste alle middag til vi nesten sprakk. (Jada jeg vet det ikke var smart, men det er den beste ribba jeg har lagd noengang)

 

 

#ribbe #hvorforventetiljul #mysterietmeddenforsvunnendesvoren #svor #ribbesvor

Ny oppdatering om krypende meitemarker og nye utfordringer.

Jeg sa det kanskje skulle skje noe nytt. Det har det og jeg har faktisk jobba litt. Bare to halve dager, men det er en begynnelse. 

Jeg kan vel med hånda på hjertet si at det var en dag med mange følelser. For det første var jeg utrolig spent. Magen føltes som den var full av meitemarker. De krøyp og krelte og fikk magen til å velte seg rundt som en bolledeig i maskinen eller ei maurtue en solfylt sommerdag.

Kanskje 1000 sånne. Dette var en dag jeg hadde fått beskjed om at kanskje ikke ville komme. Og jeg var også veldig usikker på det en stund. 

 

Jeg var også veldig både redd for at det ikke skulle gå og utrolig glad for at jeg endelig skulle få prøve. 

Jeg hadde en gang en sjef som sa han aldri hadde sett meg gi opp før jeg klarte det jg ville og det har jeg tenkt å fortsette med. 

Dagen etter jeg har jobba har jeg brukt timesvis på å komme meg opp, men det skal gå.

 

Jeg har en veldig lang vei å gå, men målene mine og drømmene mine skal ingen ta fra meg. 

 

Jeg har skrevet om drømmene mine før og de er fortsatt de samme.

Jeg skal på beina igjen.

Henda mine må slutte å skjelve så jeg kan tegne skikkelig igjen. 

Jeg drømmer fortsatt om å lage illustrerte bøker.

Og sist men ikke minst balansen må bli bedre så jeg kan komme meg trygt ned bakkene igjen. 

 

Ha en god lørdagskveld :)

En post it helgeblogg om rakfisk.

Dette var helga da halve bygda og andre hadde satt seg i bilen og kjørt over heia til Valdres for å spise råtten fisk.

Hvorfor skal det spises i det hele tatt? Kall det rakfisk, men det er fortsatt råtten fisk. 

De fleste liker det ikke, men blander med all verdens andre greier for å døyve smaken og for å ikke glemme potetspriten. Eller akevitten som vel betyr livets vann eller noe så går det ned på høykant. 

Jeg liker mat som kan spises som det er. Hvis det er så dårlig at det ikke kommer forbi øya eller nesa så får det heller være. 

 

Jeg tilbrakte heller helga her lokalt. Med vin, god og frisk mat ble det riktig hyggelig. 

Som dere ser har jeg virkelig lagt sjela i postit lappene ;) 

 

Jeg ser jo at det er hyggelig med festilval og å ha det morro, men klarer ikke helt se for meg så mange folk på lite område med alle stankene av fisk, sprit og småpromping av alle avgassene. 

 

Nå håper jeg på litt kulde så vinteren kan komme :) Alt står litt på vent om dagene. Men nå ser det ut som det skjer nye ting. Tommel opp.

 

Halloween. Og et tips til pyntesegdager ;)

I dag har dagen kommet som veldig mange barn har ventet på. Og noen voksne ;) 

Barna har pyntet seg veldig og hva er vel kjipere enn å ta på seg en refleksvest utapå kostymen.  Jeg burde tipsa om dette i går, men jeg kom på det når størsta skulle ut å gå. 

Refleks på sprayboks. Synes ikke på klærne og vaskes bort etterhvert. Fåes kjøpt på sportsbutikker (og biltema tror jeg.) 

 

Sent å få tipset nå, men greitt å tenke på når det kommer en ny halloween eller feks til jul når man har pynta seg litt ekstra. Billig forsikring.

Vi har pynta hagen.

Veien inn

Den dagen jeg løp ut i høstnatta i undertøyet, og klokkestilling.

Neida. Ingen bilder her hvis ikke noen naboer så meg da. 

Jeg våkna i natt av et himla kattejammer utafor soveromsvinduet. Det var ei katte som ulte og ulte noe verre. Det er ei som pleier å løpe rundt hit så jeg løp ut for å se om jeg kunne få den til å enten roe seg eller å gå et annet sted. 

Da jeg dreiv å krabba rundt på verandaen og lette etter katta kjente jeg at det var fryktelig kaldt. Faktisk rundt null. Og hvem hadde løpt ut i det hun lå og sov i? 

Jauda. Det var meg. Enden på visa var at katta var vekke og jeg sto i undertøyet og barbeina og løp fort som fy under dyna igjen.

Jeg så på klokka og kunne ikke tro hva jeg så. Klokka var 7!! Selv om det var søndag og det føles umennesklig tidlig skreik kroppen at klokka ikke kunne stemme.

Det tok en stund før jeg skjønte at det var den tia på året igjen. Hater å stille klokka og har egentlig aldri skjønt vitsen. Det blir jo bare motsatt til våren uansett. Det er forhatt av småbarnsforeldre (har du prøvd å fortelle en baby at den må legge seg tidligere eller sove lengre på morran noen gang?) Skal man innta noe til spesielle tider som kan være veldig viktig er det også noe dritt, eller hva om man har uflaks og jobber? 

At vinteren kommer er knall, men den kommer vel om man stiller klokka eller ikke. 

 

Jeg har vært ute og øvd meg på speilrefleksen i dag. Det negynner å komme seg, men bildene er på pcn og jeg skriver på mobilen, så får vel finne frem noen etterhvert. 

 

Ha en fin høstkveld :)

Perspektiv og god helg.

Da var det en stund siden sist. Det har skjedd enormt mye siste tida. Min "partner in crime" skulle inn å ta en øyeoperasjon. Noe som hørtes ganske prosedyre ut i utgangspunktet når legene fortalte. Det endte desverre ikke sånn og da de skulle vekke han opp våknet han ikke og begge lungene kollapset. Han ble intubert på nytt og maskiner holdt liv i ham. Utrolig skremmende opplevelse, spesielt da det ikke gikk på neste forsøk heller. Heldigvis var alle gode ting tre og han kunne etter altfor lenge i kunstig koma puste selv. Med lungebetennelse etter pustemaskin, mye smerter og ekstremt dårlig form. Jeg har skrevet mye om helsevesenet og lite har vært positivt, men sykepleierne på intensiven Ullevåll var utrolig proffesjonelle og rolige. Svarte på alt vi spurte om og hjalp til og ringte når det var noe. 

Jg kunne skrevet mye om dette, men velger å ikke gjøre det da det rett og slett gjør vondt og skremmer meg fortsatt. Det er jo også en annen part involvert som fortsatt ikke er helt på beina.

Kan jo si at det setter ting litt i perspektiv.

 

 

Fra det ene til det andre. På jobber og kurs snakker de alltid om å gå utfor komfortsona si. For meg ble det i går. På veldig kort varsel lagde vi forsinket bursdagskarneval for frøkna. 

Gutta dro til svigermor litt lengre bort i dalen. 

Det ble en kveld med glade jenter, mye musikk og ekstremt mye dans :) 

Jeg var fungerende kjøkkensjef som serverte pølser og muffins. 

 

Jentene virket som de koste seg og det er jo det viktigste :) 

 Jeg konkluderte med at jeg igjen kunne putte dette innafor komfortsonen. 

Jeg er nå tilbake fra zombitilværelsen (tror jeg) og lar nok høre fra meg igjen ganske snart :)

 

Ha en fin helg :)

 

Små damer store gleder :)

Endelig kom det. 

I posten i går kom det pakke. 

Ny lader til en gammel traver.  

Etter bare noen minutter i billaderen (jeg kunne ikke vente til jeg kom hjem) var det liv i kameraet. 

Lykken var stor og vi fikk litt hjelp (les mye) til å få riktige instillinger det snakka for det første feil språk og opplæring i hva vi burde kunne. 

Det er veldig lenge siden jeg fikk opplæring i speilrefleks. Det var en gang i oldtiden da man måtte putte inn en rull med film som så måtte fremkalles før så å printe på papir. Husker disse ikke tålte hverken varme eller lys. Ikke sånnt kort som bare kan knipses, slettes eller spares og så lastes over på pc eller andre eksterne duppeditter eller skyer som ligger ett eller annet sted og flyter. 

Hvor er egentlig disse skyene? 

Til dere som er litt yngre enn meg var det på tiden da vi brukte både kassetter og cder. Mobiltelefonene måtte ha egen veske og kosta skjorta å bruke. 

 

Jeg føler meg litt som et fossil nå, men jeg har ikke fylt 40 ennå så det går nok bra :) 

Jeg skjønte at dette egentlig er samme greia. Lukkerhastighet, iso, og zoom. Pluss at man kan gjøre alt automatisk selv om jeg ble anbefalt å bruke manuell for å få best effekter. Jeg forbeholder meg rettighetem til å skrive feil og huske feil navn på ting.

Jeg spurte veldig mange dumme og mindre dumme spørsmål, men han som hjalp oss (som er fotograf) gjorde en veldig god jobb ved å ikke få meg til å føle meg som en idiot. 

Nå er jeg klar for å gå på med hodet høyt å prøve meg fram for å egentlig bare ha det gøy med å ta bilder. Jeg sliter med skjelvinger i henda og sliter derfor med å male, men dette må jo kunne hjelpe meg å lage en annen type bilder. 

Så tusen takk for hjelpa til den tålmodige fotografen og til Stig som ordna lader og hadde kameraet :) 

 

Legger ved et bilde bare fordi det snart er Halloween og min datter sendte det til meg fordi hun mente det ligna sånn ;)

 

Kaktuser og satirer.

Jeg har hatt noen slappe dager med omlegging av medisiner som grønnsakifiserer meg, men får jo litt tid til å tenke.

En ting jeg drømte om da jeg var yngre var å ha avslutningsinnlegget til sjølveste Otto Jespersen på Mandagsklubben. Nå har de jo endret til å dele ut kaktuser. Jeg er en stor fan av mandagsklubben og koser meg hver mandagskveld. 

Jeg har derfor tenkt litt på hvem jeg ville delt ut kaktuser til. 

Jeg vil faktisk begynne med Otto Jespersen. Rett og slett fordi jeg hadde gledet meg fælt til det nye programmet hans. Det svarte ikke til forventningene. Å ha med seg ei ung pen blondine hjalp ikke veldig. Innslagene som til å begynne med var ganske morsomme ble dratt ut i lengden til jeg ble ganske så lei og bytta kanal. 

Så en liten kaktus går til Otto Jespersen.

 

Jeg vil derimot sende en fin blomst til Dag Sørås i mandagsklubben.

Den sære nordlendinen med den hærlige sarkasmen. Jeg ler så jeg griner rett som det er :) Jeg så faktisk hele showet som gikk på tv. Tok det som dagens trim da magen var støl etterpå.

Blomst til deg Dag.

 

Neste kaktus går til John Carew. 

Han starta bra med en lovende fotballkarriereog burde kanskje holdt seg til det. Så kom den store kjærligheten til skinnvesker, pene sko og dyre klær. Kanskje ble det litt for viktig?  Nå driver han og hover inn penger på å selge nettspill som er noe av det absolutt dummeste jeg vet om. (har skrevet et innlegg om det tidligere du kan lese det her

Slutt og selg deg til dumme ting så skal jeg ta den tilbake, men en større kaktus til deg John Carew.

 

Største kaktusen vil jeg gi til Morten Harket. 

Sjekk fødselsattesten din. Du lever på en svunnen tid. Det er lenge siden Take on me nå og begeistringa er ikke like stor lengre. Noen stakkarslige forsøk på comeback har vel ikke hatt helt den effekten dere håpet på.

 Det ser bare dumt ut når du sitter i The Voice stolen din med arma i været og prøver å presse bicepsen så flat som ei pannekake for at den skal se større ut på TV. Ikke alt ser større ut på TV!! Noe ser bare dumt å tilgjort ut.

Noen liker kanskje å se eldre menn som nærmer seg pensjonistalder gni seg i skaistolen som en middels softpornodame fra 60_tallet, men jeg kan garantere deg at ikke alle gjør det. Å kle seg som bestekompisen til Markus og Martinius eller trillingen om du vil får deg heller ikke til å se yngre ut. Det får deg til å se  ut som en desperat snart pensjonist som klamrer seg fast til noe som ikke lengre er der. Jeg prøver å lære barna mine å være seg selv, hva med å gå foran som et godt eksempel? Vær deg sjæl så tar kanskje folk deg mere seriøst. 

Så aller største kaktusen går til nettop Morten Harket. 

 

Jeg kommer til å gi flere kaktuser fremover bare fordi det noen ting som faktisk irriterer meg ganske mye, eller lite. Blomster kommer til dem som fortjener det.

 

Hvem ville du gitt kaktus til?

Endelig noen gode nyheter, og bittelitt av hva jeg har opplevd på A-hus.

Jeg har med stor lettelse gleden av å fortelle at jeg endelig har fått hjelpen jeg i 2 år har mast og skreket om. 

Jeg trenger ikke dra tilbake til A-hus og får den oppfølgingen og hjelpa jeg trenger av spesialister på spesialsykehuset for epilepsi. Aka SSE,. 

Her blir det mye tekst og lite bilder, men kanskje noen av dere leser allikevel.

Som flere av dere har fulgt med på har jeg ikke fått hjelpa jeg skulle på A-hus. Jeg har gått der over lengre tid, men ikke en gang har jeg fått de timene jeg skulle. Jeg har måttet ringe og mase for å bli satt opp på oppfølging gjerne flere uker/måneder etter jeg skulle. Ikke en av gangene har jeg møtt samme lege. Ingen av legene har spurt meg om sykehistorien min, eller hvordan jeg som pasient opplever den. 

Legene har lest hverandres notater som inneholder feil som jeg flere ganger har poengtert, men de har ikke blitt rettet. Det står blant annet at jeg sluttet på medisiner pga at jeg gikk opp i vekt. sannheten er at jeg sluttet på medisiner pga jeg var symptomfri i flere år og derfor prøvde vi å slutte med etterfulgte EEG og MR som viste at det var som det skulle. 

En vesentlig forskjell mener jeg. 

Informasjon om medisinene jeg har blitt foreskrevet har vært fullstendig fraværende, og jeg har blitt gitt medisiner jeg har gitt beskjed om at jeg tidligere har reagert på. 

Jeg gikk tidligere til oppfølkging på Ullevåll sykehus og har derfor noe å sammenligne med. Der fikk jeg samme lege og oppfølging når jeg skulle. Det var også en dialog mellom lege og pasient. Grunnen til at jeg etterhvert havnet på A-hus var at jeg i flere år var symptomfri og ble etterhvert skrevet ut. Jeg flyttet til Akershus fylke og sognet da til A-hus da sykdommen kom tilbake.

Det har gjort at jeg har stilt meg selv en del spørsmål. 

Hva er egentlig viktigst? sykehusets utseende eller pasientenes fysiske/psykiske helse?

De har brukt millioner på kunst utenfor som skal lage lyd i vinden og være flotte og se på. 

Måten de har behandlet meg og flere andre jeg har hørt om gjør at man. For det første går feilmedisinert mye lengre enn man burde. Det fører til i min sammenheng at jeg blir ekstremt sliten, konstant svimmel, oppkast, dårlig hukommelse og har hatt problemer med å se fremover da jeg ikke har hatt overskudd til det.

For det andre jeg har hatt utrolig mange anfall som i værste fall kan skade hjernen eller ta livet av meg. Jeg har Barn som er avhengige av meg og det er ikke en virkelighet som er holdbar for meg. 

Redselen for å få anfall på feil sted til rett tid, og den skammen du føler ved å gå hjemme i steden for å jobbe. Jeg vet at jeg ikke kan, men for andre ser jeg frisk ut. Heldigvis klarer jeg nå å overse dem.

 

Min påstand er at med riktig hjelp kunne denne prosessen vært mye mere kortvarig. 

 

Setter sykehuset seg i bedre lys med å "glemme" pasienter? Da havner vi jo ikke på ventelistene. 

 

Hvor langt er de egentlig villige til å gå med fare for pasientenes helse?

 

A.hus har heldigvis ikke klart å ta livet av meg, men hvis man tar livsgleden/kvaliteten fra noen er det vel strengt sagt ikke så langt unna samme sak. 

Heldigvis ser jeg nå lyset i andre enden.

 

 

I går var jeg på Spesialsykehuset for Epilepsi.

Sykehuset er ikke like pent å se på fra utsiden og det er delt opp i flere bygninger.

Men vet dere hva? Jeg ble møtt av en utrolig dyktig lege som hadde stor kunnskap. Hun gadd å svare på alle mine spørsmål. Det var mange som jeg jo har spart på i et par år nå. 

Hun tok seg også tid til å spørre og høre på sykdomshistorien min for å lettere forstå å kunne behandle meg. Som hun sa, for å kunne hjelpe/behandle måtte hun jo vite hvordan det utartet seg. 

Jeg hadde med en rapport jeg fikk av fastlegen skrevet på ahus. Hun leste den og sa med en gang at "Du skulle vært her for lenge siden" Ahus var ikke så glad i å videresende pasienter.

Kan det være fordi de vil gi et bedre bilde utad at de har færre henvisninger videre? På bekostning av hva?

Hun satte opp en plan som skal følges framover, vi vet jo ikke hvordan den kommer til å virke men det er allerede satt opp datoer fremover til oppfølging. Jeg vet det blir noen uker nå som blir ekstremt harde under omlegging av medisiner, men jeg føler meg mye tryggere nå. 

Jeg kjenner flere som har gått her og alle er kjempefornøyde. 

Jeg kunne skrevet enda mye mere spesielt ang A-hus, men får la det gå med dette for denne gang.

Ha en fin onsdag :)

#ahus #epilepsi

Små prosjekter i ventetiden.

Med ventetiden så mener jeg de to neste ukene. Jeg er ikke sånn crazy christmas dame. 

Det blir noen uker med mange sykehus/legebesøk for min del og Stig skal operere øyet og forhåpentligvis få festet en netthinne inni der og få ut en del blod. Håper virkelig det kommer til å hjelpe han. 

 

I disse småkalde dagene liker jeg å fyre i peisen. Tenkte å prøve noe nytt i går og prøvde med en sånn.

Det gnistret, blinket og spruta små flammer, men jeg var ikke i nærheten av å få det til å brenne. Kanskje jeg hadde feil brennbart materiale. 

Jeg ble derimot etterhvert så irritert og varm i huet og kroppen at det var egentlig ikke vits å tenne opp, men jeg tok en lighter i stedet og da tok det fyr.  

Om jeg skulle overleve i det fri måtte jeg nok bruke litt ekstra energi på å bære med meg gass til primusen. Med bare tennstål hedde det nok blitt bark og gress, med innslag av ett og anna insekt. BLÆRK!!! 

 

Jeg har jo som tidligere nevnt begynt å gjøre klart ute til vinteren. Da kan jeg jo komme i mål uten å gjøre alt på en gang. (Jeg gjør langt i fra alt aleine her) 

I dag tok jeg inn noen av de resterende plantene som har vært ute i sommer. Deriblant "dama mi" med plante i. 

Hu var opprinnelig hvit, men da hoppa den jo ut av veggen så Stig spraya den rosa så den skulle passe inn med resten. Jeg satte opp en egen hylle til verktøyskrinet mitt så nå vet jeg alltid hvor jeg har de mest brukte tinga mine. 

 

Ja til farger!! Farger gir energi <3 

 

Er fortsatt på let etter bordplate til spisebordet. Vet ikke helt hva jeg skal bruke ennå, men det blir ikke glass. Jeg haater glassbord. 

Kan noen være så snille å fortelle meg hvordan de på et eller annet vis blir nesten like skitne under som oppå?  

Ha en fin søndagskveld og nyt siste timene før hverdagen slår til igjen :) 

 

#diy #damami #flintogstål

Ut på tur aldri sur.

I dag har vi hatt et fantastisk vær. Jeg ble med svigermor på tur i skogen og de to småtrolla ble med ;) 

Så hoppende glad kan noen bli for fint vær. 

 

Vi gikk forbi noen store kastanjetrær på turen. Jeg fikk med en gang flashbacks fra jeg var liten. Vi hadde ett svært kastanjetre i hagen og jeg "bodde" nesten 10 år oppi treet.

Plutselig ble jeg 10 år igjen ;)  

Her er noen flere bilder fra turen.

Middagstips fra meg i dag er,  bruk minst mulig tid på kjøkkenet og gjør det enkelt. Mat kan bruke tid på når det er dårlig vær! 

 

Ha en fin lørdag :) 

#høst #tur #glittredumpa #sol 

Brettet mitt er dødt og kommende DIY.

I dag tok jeg en tur i boden. Jeg hadde fått skrytebilder av naboen som hadde kjøpt nytt brett og tenkte å ta en titt på mitt eget. Skulle bare se om det var så dårlig som jeg husket. 

For å si det mildt var det en underdrivelse. 

Jeg trodde jeg måtte kaste brettet og kunne bruke bindingene.

Brettet har blitt håndpreppa ofte pluss maskinpreppa enda oftere. Resultatet er at dette er det som er igjen. Brettet er vel 3-4 år gammelt. 

Tuppen er knekt.

 

KONKLUSJON OPPBRUKT!! 

 

Etter å ha skrudd av bindingene for å spare dem så jeg at de var knekt de også. Så nå har jeg bare sko.

Krisen er stor og jeg kjente fortvilelsen skylle over meg. Hva skal jeg gjøre nå??

Det lette svaret er kjøpe nytt, men da trenger jeg cash så det kan jo by på problemer.  

Får vel finne på noe lurt etterhvert. 

 

Ellers har min kjekke funnet ut han skal spare til skjegg!! Heldigvis er han en av de få som kler litt skjegg. Spennans å se hva som er rødt og hva som er grått ;) 

 

Plan for kvelden er å ta mitt vakre verktøyskrin med ned i kjelleren og hente verktøy jeg trenger oppe så kan den stå framme. Jeg er faktisk flittig bruker av verktøy og liker å lage ting eller fikse ting selv. Da er det jo greitt å ha det jeg trenger i riktig etasje :) 

Er jeg dame så er jeg dame. 

Neste prosjekt er spisebord. Desverre var materialene jeg tenkte å bruke ikke i den tilstanden jeg trodde, så jeg må finne noe annet.  #planB 

Vi har jo nesten bare hjemmelagde møbler så hvorfor ikke fortsette? 

Ha en fin kveld alle sammen :)

 

#snowboard #diy #snartspisebord

Høsten begynner å ta over.

Høsten er her for fullt.

De flotte fargene begynner å ta over det grønne. Utrolig vakkert til og med i drittvær. 

Det positive med drittværet akkurat nå er at vi har fått fikset en feil i luftepipa som førte til lekkasje i taket. Nå får vi jo teste om det har funker før vi tetter innsida. 

 

Til vanlig her i Hakadal varer ikke høsten så lenge og snøen kommer gjerne før bladene har falt ned. Håper selvfølgelig det skjer i år også, selv om værmeldinga ikke ser sånn ut.

I dag har vi ihvertfall gjort forberedelser. Teltet på verandaen er fjernet og vi har tatt ned trampolina. 

Her er det et prosjekt selvrensende teppe på gang. Teppet som har ligget ute i hele sommer skal få ligge ute i regnværet og forhåpentligvis få spylt av litt av dritten før jeg vasker det. 

Ikke vanskelig å se hvor trampisen har stått. Beina hadde grodd inn i mose og gress.  

 

Nå mangler jeg bare et brett så er jeg klar for vinter :) 

 

Ha en fin kveld og pass på kjellere og tak :) 

Husk å åpne sluk og takrenner.

Hva jeg gjør når det ikke alltid er like lett.

Hvordan får jeg tiden til å gå og ikke gi opp når det butter imot. 

Sannheten er at jeg har veldig mange ganger hatt lyst til å gi opp. Det er ikke alltid like lett når man ikke får hjelpa man trenger og hver gang jeg skal på sykehuset må jeg selv ringe å mase etter time.  

Jeg er ikke lagd for å være i ro og å måtte det gjør egentlig bare vondt. Svaret har til nå vært å hele tiden ha småprosjekter som er overkommelige å få gjennomført å bli ferdige med. Jeg elsker å lage ting å spesielt å snekre. Er ikke så flink, men det er veldig gøy. 

Vi begynte med ny trapp. Jeg og Stig sammen.

Rev den gamle men beholdt ramma da den ikke var råtten som resten.

Her er resultatet. Jeg fikk til og med pusset den ene planka med vinkelsliper. Jeg bare elsker vinkelsliper og motorsag ;)

Jeg tok en kveld med resteplanker og lagde en hylle til kanten. 

Her er vårt nye inngangsparti.

Til å ha tatt bilde nå i bekmørket er det ikke ekstremt dårlig bilde selv om ting ligger litt på skeiva. 

 

Ellers har jeg jo som tidlige vist frem laget blomsterbed og klatrestolpe.

 

En annen ting jg gjør kan være å tenke på hva jeg gleder meg til. 

Nå gleder jeg meg vanvittig til halloween. Ikke fordi jeg går fra dør til dør, men fordi jeg synes det er veldig gøy å hjelpe til med utkledningen ;) 

Frøkna for 2 år siden.

Fjorårets. 

Ønskene for årets har allerede kommet inn så da gjenstår det å se hvordan det blir. 

 

Vi har også bestillt lader til speilrefleksen. Håper den kommer snart så kan vi begynne å ta bilder igjen. 

 

I tillegg til dette er jeg utrolig heldig og får masse støtte og hjemme. Må jo bare takke veldig. 

Setter også stor pris på dere som kommer innom og banker på døra :)

 

Heldig som har mange å være glad i og mange som stiller opp.

Sammen er vi gode <3

Ha en fin kveld :) 

Nettcasino, forbrukslån og kredittkort.

Jeg lar meg provosere veldig når jeg ser på tv. Som sykemeldt i dårlig form tyr jeg til tv som tidsfordriv i blant. 

 

Hvor mange nettcasinoer finnes det egentlig??

Her er noen få av dem jeg fant på google

Og antallet bare stiger og stiger. Her har jeg vel ikke engang fått med de mest kjente. 

 

Det begynte vel for en tid tilbake. Da begynte det å bli mere fokus på spillavhengighet blant folk på spilleautomater. Folk spilte seg fra hus og grunn og klarte rett og slett ikke stoppe. 

Reaksjonen ble å forby det. Det skulle bare være automater fra norsk tipping som hadde en maksgrense. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det så betaler heller ikke norsk tipping ut penger til folk. De gjør det jo for å tjene penger de også, og mange taper også penger her.

 

Tilbake til nettspill. Det eksploderte etter  forbudet mot automater. De som allerede var avhengige eller bitt av basillen kunne nå sitte hjemme i skjul og bruke enda mere penger. Før var det for de som var på glippen til å spille for mye kanskje litt flaut å stå synlig blant folk. Nå kan de spille bort enda mere penger uten at andre får vite det. Er man tom for penger kan man jo bare bruke kredittkort med penger man ikke har. 

 

Her har noe gått alvorlig galt. Kjendisene stiller velvillig opp for betaling for å reklamere for noe som kan ødelegge for andre.  Skulle absolutt ønske at de klarte å være selektive nok til å faktisk si nei til dette. 

 

Innimellom spillereklamene er det veldig ofte reklamer for forbrukslån. 

Utrolig hvor enkelt og billig de kan få det til å se ut som. Alt går av seg selv og skulle man tro dem trenger man nesten ikke betale tilbake noe, ihvertfall bare når man selv vil. 

Dette er noe som ofte rammer de som sliter mest. Stoler på det de hører på tvn (det er jo ikke lov til å sende misvisende reklame) 

 

Det jeg kan si er at både spillsteder og forbrukslån/kredittkort har jeg sett det står veldig mye med lita skrift. Den er ihvertfall så liten at jeg ikke klarer å lese den, men med å legge den til reklamen holder de seg innafor regelverket.

 

Burde det ikke vært en lov mot dette akkurat som reklame for alkohol og tobakk?

 

Jeg skjønner at mange klarer å holde styr på dette, men mange klarer det ikke så da burde vi kanskje lære å ta litt hensyn til dem.

 

#forbrukslån #nettspill #kredittkort

 

 

Cathrine tester ting. Brannsikkerhet på blomstergelekuler.

Er det flere enn meg som hater når andre snakker om seg selv i tredje person? 

 

Det får gå som denne gang. For i dag har jeg testa ting som jeg i utgangspunktet syntes virket veldig smart.

Jeg var på plantasjen for ei stund siden og kjøpte sånne små tørre kuler man legger i vann og får gelekuler man kan sette blomster i. 

Jeg puttet dem i en vase og slang noen roser oppi. Beskar dem og greier. De døde fort som fy. Tenkte kanskje de passet til noe annet og la dem på et lysfat og kneip av noen orkideer for å pynte. Orkideene har stått fint lenge.

Sånn ser set ut etter en ukes tid. 

 

Tenkte det var veldig brannsikkert siden det nesten bare er vann, men nå fant jeg ut at det var tid for å teste dette ut.  Med en metallstekepinsett til å holde stakk jeg en kule inn i flammen. 

Det gikk ikke som jeg hadde trodd. 

Jeg leste ikke bruksanvisningen på hvordan de skulle brukes, men jeg leste blandeforholdene. 

 

Det som skjedde: 

Først freste det. Noe jeg hadde forventet siden det er vann. 

Deretter begynte det å gasse og lukte. 

Det oste noe fryktelig og til slutt begynte det å sprute flammer. 

 

Jeg vil ihvertfall fra nå av kvitte meg med disse greiene. Hvis de ikke klarer blomster uten å svømme i vann kan jeg like gjerne sette blomstene i vann. 

Er de brannfarlige som jeg kom frem til må jeg jo fjerne dem fra lysfatet også umiddelbart.

 

Ha en fin lørdagskveld :) 

Husk i morra er atter en dag ;)

 

#plantasjen #gelekuler #brannsikkerhet

Hjemme igjen.

Da var jeg hjemme igjen. Dritsliten, men letta over at kontrollen er over. Jeg har fortsatt utrolig respekt for dem som er lenge på sykehus. Blærk!! 

Jeg har faktisk fått små djevelhorn etter jeg kom hjem.

Jeg har faktisk 3 stk litt uvanlig kanskje. Pluss nupper og rød i hele trynet.

Tok bilder med selfikamera, så farger og kontraster kommer jo ikke frem. Kanskje vi alle skulle se igjennom et selfikamera iblant.

Digg å være bittelitt allergisk mot plaster. Halsen er også hoven og rød pluss at jeg har klødd meg i søvne så det ser ut som jeg har skåret meg under barbering ;) 

Tanken har vel slått meg at dette ikke er tiden for å ha lange negler. 

 

Jeg har vel to valg fremover. 

Enten holde pusten og håpe det går over.

Eller bare å leve med det.  Enn så lenge får jeg utnytte gode dager og øyeblikk så godt jeg kan. 

 

Jeg skriver ikke blogg for at folk skal synes synd på meg eller trå varsomt rundt meg. Jeg skriver for å gi sykdommen et ansikt og kanskje gjøre det enklere for de som ikke vil stå frem. 

Mange ser meg og tenker nok at jeg ikke gidder å jobbe. Jeg ser jo frisk ut. 

De gangene dere ser meg er jeg i tålig god form. Det kan endre seg på sekundet og det er problemet. Når jeg har veldig dårlige dager er det ingen som ser meg. Det samme gjelder mange andre syke. 

Moralen er vel at vi skal ikke dømme folk vi ikke kjenner bare fordi de ser friske ut når vi ser dem. Kanskje de har spart krefter lenge for å klare å gå ut den turen. Kanskje det er akkurat det de trenger for å komme seg igang igjen. 

 

Håper alle har en flott helg :)

Slå i hjæl tid på sykehuset

Noen ganger føler jeg meg så utrolig sexy. 

Dette er jo riktig flott. Ligger på overvåkning ett døgn på sjukehuset og må derfor gå med denne flotte løkposen på huet med ledninger i alle slags farger. Målet dems var å fremprovosere anfall for å prøve å se hvor de kommer fra. Jeg sparte dem det bryet og ordna det selv to ganger derfor ser jeg litt sliten ut. 

 

Senga mi er fin og ryddig. Underholder meg selv med fargelegging og musikk. 

Den blå veska er full av en svær tung maskin hvor alle ledningene mine ender. Den henger igjen fast i en lang ledning jeg må ta med meg hvis jeg skal på badet. 

Jeg har bare lov til å være akkurat her og på badet. Her blir jeg filma hele tiden og det blir tatt opp lyd. Føler jeg er med på Big Brother for sjuklinger. 

Maten her er interresant. De har allergialternativ så ingen kan ta dem på det, men...... skulle jeg vært her lenge hadde jeg nok klart å ta av noen kilo. 

Første barneoppdrag er ferdig, klar for noe nytt. Det er faktisk deilig å ikke kunne se på tv. 

Ellers er jeg strålende fornøyd med at jeg skal hjem i morra og synes veldig synd på dem som skal ligge lenge. 

Jeg får koble ut med spotify og tegning vi skrives en annen dag når formen tillater det.

Ha en fin kveld :)

Høsten er her.

Da har endelig høsten kommet. 

Bildet er tatt 3 meter fra bilen, men det synes jo ikke ;)

 

Ikke noe er som å våkne på morran og høre lyden av skurtreskere som høster inn kornet.

 Å sitte på verandaen med kaffekoppen og høre svisjingen er beroligende i seg selv. 

skogen bugner av bær og sopp. Selv er jeg ikke overbegeistra for sopp, men synes jo at kantareller har en fantastisk farge. 

Tyttebær kan også være pent. Ihvertfall når det er så mange. Jeg plukka ikke et eneste ett, men nøt synet. 

Ellers synes jeg lufta er utrolig mye bedre. Den er kaldere og renere og natta begynner jo å bli kald nok for å sove i.

Musikk i mine ører, evt øyne. 

 

Ellers tok vi en kjøretur en dag og dumpet ned i The fox skogen ;) 

Jeg måtte prøve meg på en liten revedans når vi først var der. Jeg mener jeg absolutt kunne gå for en rev med det røde håret :) 

Jeg vet mange savner sommeren, men jeg nyter hvert øyeblikk. Godt ikke vi er like alle sammen.

Ha en fortreffelig lørdagskveld.

 

#høst #farger #komdereut #endeligkaldere #thefox

Valgkamp.

Vi har vel alle sett eller ihvertfall registrert at på tv sendes utallige debatter mellom partilederne. Hva er det egentlig de driver med. Jeg har sett en der ingen egentlig sa noe om sin egen politikk, men brukte tiden sin på å rakke ned på de andre. Så der var jeg like langt.

 

Nå er det valgkamp over alt og partiene setter opp flagg og telt på ethvert kjøpesenter for å vinne din stemme. Men hvem er det egentlig de prøver å vinne over? 

De stiller alle med gratis giveaways. Det er jo veldig stas, men det er ingen av de på bildet her som har stemmerett. Det skal vi kanskje være glade for.  Her er meningene basert på hva gavene var. 

1 plass frp de hadde nemlig beste godteriet. Epler og heliumballong. 

2 sp de delte ut sjokoladekake. 

 

Tips til partiene: det er de voksne som kan stemme og de fleste lar ikke unga bestemme for dem.

Det er vel ikke helt riktig grunnlag for å stemme. Finn ut hva som er viktigst for deg og stem på dem som du er mest enig med. Men det er bare 2 kandidater som statsminister. 

 

På humorsiden på giveawaysen var det et parti som skilte seg ut. Ihvertfall der vi var. 

solkrem fra høyre skal visst hindre deg i å bli rød :) Jeg måtte ihvertfall le da jeg fikk forklaringen ;) De hadde også Solbergtoddy :) 

 

Jeg er ikke politiker og gidder ikke fremme mitt eget syn da det er hemmelig valg og alt det derre surret, men jeg vil allikavel oppfordre folk til å stemme. Lar du være kan du heller ikke klage.

 

Til slutt må jeg bare si jeg er imponert over hvor mye som kan få plass i små barnelommer. Søtsuget er nok dekket for flere lørdager fremover. Selv smakte jeg på en Hareidedrops fordi den stod nærmest døra. Han smakte mentos ;) 

 

Jeg blir overvåka av en "klokke"

Jeg har fått alarm. Den overvåker bevegelser i kroppen og kan vise hvor jeg er.

Jeg har den selvfølgelig feil vei da den er ganske stygg og jeg inbiller meg selv at det ser ut som en sportsklokke. 

Den funker sånn at hvis jeg får anfall ringer den til det nummeret jeg har lagt inn og sender ut et kart hvor det vises nøyaktig hvor jeg er. Det synes jeg er litt ekkelt, men samtidig gir det større frihet. Jeg kan være alene og trenger ikke passes på hele tiden.

Alarmen går også hvis jeg pusser tenna hardt eller gjør andre ting hvor hånda rister. Jada... jeg tenkte på feks oppvask ;) ingen skitne tanker her. 

Problemet er bare at jeg ikke kan kjøre bil, jeg kan pr dags dato ikke sykle noe sted for å ikke fremprovosere noe og tør rett og slett ikke ta bussen i tilfelle noe skal skje. Satser på at ting blir bedre. 

I går måtte jeg ta et vanskelig valg. Skal jeg øke dosene og risikere å bli sløvere eller skal jeg fortsette å få anfall med de følgene det kan få men være relativt klar i huet. Jeg har familie og ønsker å fortsette å være en del av den og valgte derfor det siste. Å være en levende grønnsak er ikke aktuelt og vil heller gå ned med flagget til topps hvis det er alternativet. Håper jo innerst inne at spesialistene skal komme med en tredje utvei. 

Nå krysser jeg fingrer og håper på det beste. 

#epilepsi #erdetnoenveiut 

Den følelsen. Hæsjtagg

Har du noengang gått forbi speilet og ikke kjent igjen den som ser tilbake på deg? 

Når kom egentlig de korketrekkera? Og når slutta jeg egentlig å prøve å være som alle andre og å bry meg om hva andre mener om utseendet mitt? 

 

Da jeg var ung var jeg syltynn,så blei jeg feit, og så trente jeg meg ned til normalen, burde kanskje stoppet der men da tok treninga overhånd.

Det er vel grunnen til at jg nå har litt mere masse i armene enn jeg helst skulle ønske, men vet ikke hvordan jeg skal bli kvitt det. 

 

Allerede på ungdomsskolen vaste jeg rundt i slengbukser og batikkklær når de andre gikk rundt i merkeklær. Var det egentlig en måte å finne meg selv eller en måte å utagere at jeg faktisk ikke hadde råd til det de andre hadde? 

Jeg tror selv at jeg fant meg selv på videregående. Malte, tegnet, lagde rare skulpturer og kjørte brett. 

Derfor synes jeg det er skremmende at alt barn og ungdommer gjør skal måles og de skal settes i bås fra de er veldig unge. Sosiale medier skal brukes til å henge hverandre ut og vise seg veldig frem. 

Jeg opplevde ting gjennom noen år som gjorde at jeg mista meg selv fullstendig. Det førte til siste bildet før jeg til slutt ikke orket mere.

Det er det beste som har hendt meg. Etter et oppvaskmøte med meg selv kom jeg frem til at jeg kan bare være meg selv og ikke prøve å være noen andre. Det ble for slitsomt. 

Så for dem som ikke synes jeg ser ut som en helt vanlig mamma på skolen så er det helt greitt. Jeg er meg selv og egentlig god på bunnen ;) 

Ha en fin lørdagskveld alle sammen. 

 

Ytringsfrihet, valgkamp, integrering og egne meninger.

Jeg har den glede og kunne skrive kun mine egne meninger og ikke på vegne av noen andre. Haters gonna hate.

Jeg har som vanlig sett nyheter på Tv i dag. Jeg pleier å se en gang på morran og en gang på ettermiddagen for å få med meg om det har skjedd noe nytt. I dag var det stort sett det samme som gikk igjen. 

Jeg støtter på ingen måtenynazister, men jeg støtter Politiet i Kristiansand som ikke blåste av demonstrasjonen. De passet på og valgte å ikke bryte inn da det gikk relativt rolig for seg. 

Det jeg spør meg selv om er, hva er egentlig ytringsfrihet? Skal det gjelde alle, eller skal det bare gjelde noen? Jeg mener jo at det bør gjelde alle så lenge de ikke skader noen andre. 

Jeg har tidligere etterlyst Norsk kampånd. Vi er et demokratisk land med ytringsfrihet og godtar det meste uten å si fra når vi er uenige. Da er det ikke etter min forståelse ytringsfrihet. For meg betyr det at man godtar det andre har fortalt oss skal skje og egentlig ikke har noe vi har sagt. Hva mener du med det sier du nok. Jeg mener det er altfor mange partier i Norge. Det er snart valg og mange kommer nok ikke til å velge det de vil i  frykten av hvem som da blir statsminister. Det blir alltid en blanding av partier og de har allerede stort sett gjort avtaler om hvem som skal bli ministre hvis de vinner. Det betyr vel at hvis jeg stemmer på det partiet jeg vil følger det med flere av de partiene jeg ikke ønsker skal bli med. Det er vel ihvertfall 2 av partiene som henger 50 år tilbake i tiden og 1 som aldri har vært utafor Oslo. Ett parti hadde fått min stemme hvis de hadde bytta nestlederen opp til leder. Ellers er det hemmelig valg, og jeg tror jeg er sikker på hvor jeg havner hvis ting blir hvor de er nå. 

Om politikere ruller seg i en grisebinge, kysser pingviner eller skrekkslagent hilser på en ku ikledd dress er det fortsatt deres politikk som gjelder.

Skal ikke plage dere mere med politikk nå da jeg egentlig ikke har så enormt mye peiling.

 

Hopper rett over på integrering. Jeg og jeg legger vekt på at jeg skriver mine egne meninger. 

Jeg mener at de som trenger hjelp skal få det. Jeg mener at for å integreres best mulig skal vi ikke samle innvandrere på ett sted og glemme dem der. Jeg har selv bodd i Groruddalen og kan med hånda på hjertet si at barna lærte ikke det samme som andre steder i landet. Det gikk bort masse tid på norskopplæring i stedet for det de skulle lære.Ikke lærernes feil, men det fantes ikke mottaksklasser i de tre yngste trinnene. Det var pedledere i barnehagen som ikke snakket flytende norsk, og sleit med å kommunisere med foreldre og barn. Da vi fikk eldstejenta på skole utenfor gikk hun fra å være en av de beste i klassen til å være helt midt på treet, og det var mye hun ikke hadde lært. 

Som jeg tidligere har sagt har jeg ikke noe imot at de som trenger hjelp kommer til landet vårt, men jeg mener at det  aller første de skal lære seg er språket. Jeg har snakket med utenlandske venner som er kjempeglade for at de ikke kom til Oslo da de kom hit. De ble tatt godt imot, lærte seg språk og kom seg i jobb. De er bare mennesker som alle oss andre. Verken mer eller mindre. 

 

Religiøse skoler. Jeg synes skolen skal være en religionsfri sone. En plass der barn kan være barn og ha det bra sammen. Ikke en plass der barn skal være kristne, muslimer, hindi, jøder eller noe annet. La barn være barn og la dem ta et valg selv når de blir gamle nok til å ta et eget valg.

 

Dette ble en lang blogg uten pynta bilder og morsomme tekster, men jeg blir provosert og engasjert. Hvorfor skal man være rasist for å mene at folk skal dømmes over samme kam. Vi er alle mennesker og skal dømmes som det.

 

Ha en god natt da folkens :)

 

#politikk #ytringsfrihet #integrering

Nytt dørskilt DIY (ihvertfall morra mi)

Mamma har laget dørskilt til oss.



Hun fikk en ny maskin av faren min som skjærer vinyl og andre artige greier, så nå er det ingen ende på hva hun kan få til :) Det ble jo riktig så flott.

Ingen tvil om hvem som bor her. Nå må vi bare få skrudd det opp. 

 

Ellers går jeg rundt med et strikk i trynet.

Mista kula til piercingen i vasken og måtte hindre den i å falle ut. Løsninga ble en sånn strikk frøkna pleide å bruke til å lage armbånd. Får ta en tur ut å kjøpe ei ny kule etterpå.



Det er jo fint å se ut som jeg har en flue på overleppa hele tida, så jeg får vel la dette stå øverst på to do lista mi.

Ha en fin dag :) Jeg skal bruke den stille og rolig å prøve å komme meg på beina.

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017